|
Med en gammel manns holdning har Munch stilt seg opp mellom to dødssymboler, klokken og sengen. Han står der ensom i motlyset på terskelen mellom det solfylte rommet bak seg, som er oversvømmet av kunstverk - de som har vært hans liv - og soveværelset, hvor skyggen på gulvet foran ham former seg til et kors.
|
