|
Skrik er blitt oppfattet som selve sinnbildet på det moderne angstfylte mennesket for hvem Gud er død og materialismen ikke noen trøst. Munch skrev flere versjoner av en prosalyrisk tekst som knytter seg til dette motivet, hvorav en lyder: ”Jeg gik bortover veien med to venner - så gik solen ned - himmelen ble pludselig blodrød - jeg stanset, lænet mig til gjærdet træt til døden - over den blåsvarte fjord og by lå blod og ildtunger - mine vænner gik videre og jeg stod igjen skjælvende av angst - og jeg følte at det gik et stort uendelig skrig gjennem naturen”.
|
