|
Livsfrisen er et samlebegrep for de hovedmotiver Edvard Munch før forrige århundreskifte skapte om ung kjærlighet. Bildene ordnet han i sine utstillinger fra 1893 av som billedserier som skildrer kjærlighetens utvikling og oppløsning i sjalusi, fortvilelse og angst. Motivene knytter seg til litterære utkast og skisser som speiler hans opplevelser med en gift kvinne sommeren og høsten 1885. Høyst trolig var disse først tenkt publisert som Munchs bidrag til bohemlitteraturen, i slekt med Hans Jægers romansyklus Syk kjærlighet. Til kjærlighetsmotivene knyttet Munch sine personlige erfaringer av dødsangst og følelsesladede erindringsbilder fra morens og søsterens dødsleier. Men i stedet for å skrive en selvbiografisk utleverende roman, krystalliserer han motivene i tegninger, malerier og grafikk. Rundt århundreskiftet utvidet Munch Livsfrisen med malerier som knyttet seg til senere opplevelser og ideer, i den hensikt å samle disse i en sammenhengende frise, og han utvidet også perspektivet videre i grafikk, med mer abstrakte, filosofiske motiver. Munch-museets utstilling er konsentrert rundt motivene som er fremstilt i de opprinnelige tekstfragmentene - altså de motivene om hvilke Munch uttalte at de forelå i skriftlig form mange år før de ble malt, og hvor han entydig både skriver og maler "sitt eget liv". Munch mente at han ved å konsentrere seg om det selvopplevde kunne fortelle noe vesentlig om tidens almene sjeleliv. Det er denne utstillingens hensikt å fremlegge for publikum selve den billedskapende prosessen, slik at vi kan se hvordan Munchs mest sentrale, selvopplevde motiver almengjøres i bilder som angår menneskets eksistens til alle tider.
|
LIVSFRISEN
- fra maleri til grafikk
Les
introduksjonstekstene til