Selvportrett, grimasserende, 1910, sort fettstift og gouache på papir, Leopold Museum, Wien.
Utstillingen presenterer malerier og papirarbeider fra den østerrikske kunstneren Egon Schieles (1890-1918) rikholdige og varierte kunstnerskap. Felles for arbeidene er en uttrykkssterk behandling av temaer som seksualitet, ensomhet, subjektivitet, kreativitet og død. Schiele døde av spanskesyken som 28-åring, men gjennom sin kortvarige kunstnerkarriere rakk han å produsere et større antall selvportretter enn selv Rembrandt. De mange kompromissløse selvportrettene kan sees som en studie i subjektivitetens grenser, slik også det sterke psykologiske nærvær i hans venneportretter utfordrer møtet mellom betrakter og den betraktede.
Det var nære forbindelser mellom Edvard Munch og kunstnermiljøet i Wien tidlig på 1900-tallet. Schiele og de andre malerne i samme generasjon så på Munch som et kunstnerisk forbilde. Museet vil derfor i tilstøtende saler presentere arbeider av Munch som tematisk og formalt passer med Schiele-bildene. Dette gjelder både selvportretter, venneportretter, antropomorf arkitektur og erotiske skildringer.
Det er utformet en omfattende utstillingskatalog med essays av Rudolf Leopold/Elisabeth Leopold/Michael Fuhr (prof./direktør, dr. og dr./kurator, Leopold Museum); Veronika Wolf (kurator, Österreichische Galerie Belvedere), Gunnar Danbolt (prof., kunsthistorie, UiB), Inger Eri (konservator, Munch-museet) og Mai Britt Guleng (1.konservator, Munch-museet).
Mor og datter, 1913, blyant og gouache på
papir, Leopold Museum, Wien.
|
