|
Antonio Saura presenterer i de to maleriene Karl Johan I og II (1985 og 1997) et tilbakevendende tema i sin kunst: menneskemassen. Titlene viser til Edvard Munchs maleri Aften på Karl Johan (1892), men også i maleriet Angst (1894) blir den samme formasjonen av tomt stirrende ansikter satt i fokus. Munch skildrer i disse bildene menneskets situasjon på slutten av det 19. århundre. Urbaniseringen er på rask fremmarsj, og i byens kaotiske menneskemylder blir individet i stigende grad anonymt og overlatt til seg selv. Saura er fascinert av Munchs ornamentale komposisjon av en gruppe avsondrede mennesker. I disse to monumentale maleriene har han omsatt en samling av ansikter til et ubrutt maskeornament. Liksom hos Jorn er det den ubrutte, slyngende linje fra Munchs himler, kystlinjer og menneskefigurer som blir fastholdt hos Saura. Han kommenterer den del av Munchs kunst som forholder seg til den mer dekorative del av symbolismen, det vil si Livsfrise-bildene fra ungdomsårene, der Munch oversetter jugendstilens ornamentikk til langt mer personlige og maleriske uttrykk |
|
