|
Den poetiske referansen til kunsten, historien og dramaet er alltid nærværende kvaliteter i Kounellis' verk. De oppstår som regel gjennom en dialog mellom stedet, rommet og materialene. I Uten tittel (1980-91) refererer Kounellis ikke bare til de mange skremte ansiktene i Edvard Munchs verk Angst (1894). Han kommenterer også ornamentets karakter og uttrykksmuligheter gjennom assosiasjoner til de stablede hodeskallene i kapucinergravene (Cimitero dei Capucini) i Roma, til nazistenes utryddelsesleire og til massegravene i Kambodsja. Slik blir Kounellis' verk personlige fortolkninger av det munchske univers. Kounellis påtar seg rollen som "historieforteller" og gir oss en fornemmelse av å bli tiltalt i et gjenkjennelig, men likevel uforståelig språk. Et språk som bare får mening ved å vekke vårt slumrende forråd av kultur- og kunsthistoriske assosiasjoner. Det eviggyldige i Munchs kunst settes i et formelt og historisk perspektiv, og det dramatiske og menneskelige i hans maleri får en ny stemme. |
|
