Fire år før sin død, i 1940, maler Edvard Munch Selvportrett mellom klokken og sengen i sitt hjem på Ekely. På bildet ses bl.a. et sengeteppe med et karakteristisk mønster. Mer enn 30 år senere opptrer det samme mønsteret hos den amerikanske kunstneren Jasper Johns. Tilfeldighet eller påvirkning? Uansett er det interessant at Johns tar fatt der den aldrende Munch sluttet; ved det helt enkle uttrykket.

Både Munch og Johns deler maleriet opp i tre. Hos Munch er det klokken, Munch selv og sengen. Hos Johns viser det seg mer konkret, som for eksempel i hans triptykon Duft fra 1973. Maleriet består av tre paneler, som blir dominert av kryss-skraveringer i lilla, grønt og orange. Bildet virker harmonisk i komposisjonen, og man prøver uvilkårlig å forstå systemet i skraveringene.

Johns arbeider med det formelle uttrykket. Han benytter seg av en spesiell teknikk, enkaustikk, der fargestoffene blandes med voks som bindemiddel. Dette gir maleriet en voksaktig overflate, som legger seg som en gjennomsiktig hinne over penselstrøkene. Maleriet består altså fysisk av flere lag.



Edvard Munch
Selvportrett mellom klokken og sengen, 1940-42
Olje på lerret, 149,5x120cm

 
 
 
 
 

 

 

 

vennligst vent mens
bildene laster . . .