Gjennom det meste av Georg Baselitz' verk finner man referanser til Munch. Hans tusjtegninger av hoder har en munchsk karakter, en heftig smertefullhet i streken som bringer tankene til Munchs sentrale verk fra 1890-årene såvel som hans sene selvportretter.

Trekant mellom arm og kropp fra 1977 tilhører en gruppe selvportretter fra 1970-tallet. Flere av disse bygger på trekantmotivet i forskjellige variasjoner. Det motiviske forbilde er Munchs Badeanstalt (1940-42), som igjen bygger på et senklassisk verk, Apoxymenos av Lysippos. I det sistnevnte løfter mannen armen for å tørke sin våte kropp. Motivet er altså knyttet til en spesiell handling. Baselitz er derimot utelukkende interessert i motivets form, den trekant-komposisjon som blir dannet mellom den løftede armen og kroppen. Denne hevede armen hos Baselitz er blitt oppfattet som en gjengivelse av den nazistiske hilsen. På den måten får Baselitz transformert et uskyldig, klassisk stillingsmotiv til et politisk utsagn.

Baselitz snur motivene sine på hodet. Som Brechts Verfremdungseffekt i teatret gjør dette grepet det umulig å leve seg følelsesmessig inn i motivet. I relasjon til Munchs verk kan det også være et middel til å unngå en for direkte overføring av mening fra Munch til Baselitz' egne arbeider.

vennligst vent mens
bildene laster . . .