Konservatorene ved Munch-museet startet arbeidet med å konservere maleriene Skrik og Madonna umiddelbart etter at de kom til rette i august 2006. Arbeidet ble utført på bakgrunn av en omfattende utredning av de skadede bildene. Ved malerienes tilbakekomst, to år etter ranet, ble en detaljert skaderapport utarbeidet. Bildene ble i denne forbindelse nøye undersøkt bl.a. ved hjelp av mikroskop, røntgen, uv- og ir- fotografering. Pigment- og bindemiddelprøver ble sendt til analyse ved eksterne laboratorier. En mengde informasjon om bildenes tekniske og kjemiske sammensetning ble samlet og konserveringsmetodene som anvendes er basert på resultatene av prøver og utredninger, samt en omfattende evaluering av metodevalg. For å kvalitetssikre arbeidet ble eksperter i det internasjonale fagmiljøet konsultert.
De to konserverte maleriene ble presentert i en utstilling i Munch-museet fra 23.5. - 26.9.2008, sammen med relevante kunstverk fra samlingene og en dokumentasjon av konserveringsprosessens hovedtrekk. Til utstillingen forelå det to publikasjoner som gir innsikt i konserveringsarbeidet, samt viser resultater av den kunsthistoriske og konserveringsmessige forskningen. Bøkene foreligger på norsk, engelsk og japansk.
Les mer om konserveringen av Skrik og Madonna
Bilde av Skrik og Madonna, september 2006
Papirkonservator Gry Landro studerer Skrik gjennom mikroskop.
Papirkonservator Gry Landro konsoliderer de slitte kantene på Skrik.
Malerikonservator Jin Ferrer reparerer rift på Madonna.
Malerikonservator Jin Ferrer reparerer rift på Madonna.
Nærbilde av riftreparasjon på Madonna.
Om motivet Skrik og Madonna
Munch-museets Skrik og Madonna var i kunstnerens eie ved hans død i 1944, og inngikk i den store testamentariske gaven til Oslo kommune.
Munch-museets Skrik er én av to malte versjoner av motivet - en annen befinner seg i Nasjonalgalleriet, Oslo. Nasjonalgalleriets versjon er signert og datert 1893, og mange fagfolk mener dette er den første utgaven. Begge er malt på papplate, og på Nasjonalgalleriets versjon har kunstneren også malt ansatser til motivet på baksiden av platen. Skrik - én av de to versjonene - ble første gang vist på en utstilling på Unter den Linden i Berlin i desember 1893. I 1895 laget Munch en viktig litografisk versjon av motivet. Det finnes også to pasteller, den ene i Munch-museets eie, en annen i privat. Munch-museet har også et skisseblad med utkast til Skrik.
En tekst fra Munchs dagbok i 1892 knytter an til Skrik-motivet:
Jeg gik bortover veien med to venner -
Solen gik ned -
Jeg følte som et pust af vemod -
Himmelen blev pludselig blodig rød -
Jeg stanset, lænede mig til gjærdet mat til døden -
Så ut over de flammende skyerne som blod og sværd
Over den blåsvarte fjord og by -
Mine venner gik videre - jeg stod der skjælvende af angst -
Og jeg følte som et stort uendeligt skrik gennem naturen
Munch-museets Madonna er malt på lerret. Det finnes ytterligere fire malte varianter av motivet. Nasjonalgalleriet i Oslo og Hamburger Kunsthalle har hver sin, mens to er i privat eie. Munch-museets Madonna dateres til 1893-94. I 1895 laget Munch en litografisk versjon også av dette motivet, med en dekorativ ramme med sædceller og en fosterfigur. Flere poetiske tekster som knytter an til Madonna, understreker den nære sammenhengen mellom kjærligheten og døden:
...Nu rækker livet døden haanden
Kjæden knyttes der binder de tusind slækter
der er døde til de tusind der kommer...
Både Skrik og Madonna er sentrale motiver i en bildeserie som tok gradvis form - Livsfrisen, karakterisert av Munch selv som "et dikt om livet, kjærligheten og døden". |
