"Pubertet" 1894 - forskning og bevaring
Om arbeidet
Konserveringsavdelingen i Oslo kommune, Kulturetaten, starter i 2009 en undersøkelse av Munchs kjente maleri Pubertet fra 1894. Bildet synes å være den første bevarte versjonen av motivet. Leder for arbeidet er dr. Biljana Topalova-Casadiego.
Maleriet vil bli undersøkt og det vil bli foretatt vitenskapelige tester for å skaffe til veie kunnskap blant annet om bildets behandlingshistorie, maleteknikk og materielle sammensetning. Ulike konserveringsteknikker vil bli utprøvd, og resultatene av disse undersøkelsene vil danne utgangspunkt for behandlingen av bildet.
Arbeidet med Pubertet vil være relevant i forhold til bevaring av de øvrige maleriene i Munch-museet. Den nye kunnskapen vil komme samlingen til gode. Undersøkelsen vil bidra til å øke bevisstheten rundt konservering av Munchs malerier og gi et generelt bidrag til forskningen på kunstnerens arbeider. Det vil generere utstillingsprosjekter på både kortere og lengre sikt.
"Pubertet", 1894. Olje på ugrundert lerret. 149x112 cm. Usignert. Munch-museet
Om bildet
Motivet
Munchs maleri Pubertet viser en ung, naken pike som sitter på kanten av en seng. Bena er presset tett sammen. Hun holder hendene foran kroppen; den ene hånden ligger mellom knærne mens den andre hviler på hennes høyre lår. Hun stirrer framfor seg med vidt oppsperrede øyne. Munnen er lukket og det lange håret henger nedover skuldrene hennes. Lyset faller fra venstre, og bak henne sees en mørk, illevarslende skygge. Motivet betraktes gjerne som et symbol på angst og frykt, en ung jentes våknende seksualitet og de endringer et ungt menneske gjennomgår fysisk og psykisk på veien mot livet som voksen.
Historikk
Kunnskapen om Munch-museets utgave av Pubertet (1894) som fysisk gjenstand er liten i forhold til maleriets nasjonale og internasjonale betydning.
1894 Munch maler museets utgave av Pubertet.
1944 Maleriet ble oppbevart i Munchs vinteratelier på Ekely de første årene etter hans død.
I 1940-årene - etter Munchs død ble maleriet dublert på nytt lerret. Det ble da spent opp på en ny blindramme med kiler. Maleriets kanter ble dekket med papirtape.
1963 Rifter i lerretet og skraper i malinglaget ble kittet og retusjert.
1995 Det ble gjort noen få forsøk på rensing, som ikke resulterte i behandling.
Detalj av "Pubertets" høyre ytterkanter (eller oppspenningskant) dekket med papirtape. I det avdekkede partiet er et gammelt spikerhull synlig i orignalerretet, samt en stift franåværende oppspenning av maleriet. Prøve er tatt i det avdekkede partiet for fiberanalyse og PH-måling av lerretet.
Senere er ikke Pubertet blitt behandlet. Bortsett fra korte tekniske beskrivelser og en begrenset fotodokumentasjon, finnes det ingen grundig teknisk undersøkelse av kunstverket. Maleriets tilstand nå tilsier at det er nødvendig med omfattende behandling. En kartlegging av maleriets tilstand fra 2004 som resulterte i en konserveringsplan for Munchs malerier eiet av Oslo kommune, plasserer bildet i kategorien for de mest kompliserte tilstandene. Blant annet ustabil malingsstruktur, dvs løs maling eller fargepigmenter, dekker mellom 10 og 100 % av maleriets overflate.
Detalj. Fragmentert område med avskallinger i malinglag og eksponert lerret. Sidelys.
Forarbeidet
Siden forrige gang Pubertet ble konservert har det skjedd store forandringer innen selve konserveringsfaget. I dag er det nødvendig med en tverrfaglig fremgangsmåte, en sammensatt metodikk, og mange ulike forundersøkelser og tester. En rekke spørsmål må avklares før det kan settes i gang ny behandling. Sentrale problemstillinger er følgende:
- Hvor store endringer har maleriets materialer gjennomgått?
- Kan man synliggjøre dette og konstruere hvordan det muligens vil bli i framtiden?
- Hvordan er tilstanden for lerretene (det originale lerretet og dubleringslerretet) og malinglaget?
- Hva skal til for å kunne behandle og bevare maleriet videre?
- Hvilke risikotyper kan identifiseres, reduseres og elimineres?
"Pubertet" undersøkes med håndholdt røntgenfluorescensinstrument (Thermo Niton XL3t 900S GOLDD) av Biljana Topalova-Casadiego.
Detalj. Ultrafiolettfluorescensfoto av "Pubertet". Retusjer synlig som mørke flekker, og ferniss eller et annet medium, synlig som grønnlig, transparent materiale over fargelaget.
Detalj. (over) "Pubertets" øvre høyre hjørne fotografert i sidelys. Ultrafiolettfluorescensfoto av den samme detaljen. (under) Retusjerte og reparerte rifter i lerretet er synlige som mørke felt i midten av skyggen.
Arbeidet med Pubertet vil videre innebære følgende oppgaver:
- konsultasjon av faggrupper i inn- og utland
- koordinering og bearbeiding av denne informasjonen
- kilde- og litteraturanalyser
- dokumentasjon og et stort antall undersøkelser og tester av maleriet
- for å kunne utarbeide aktuelle behandlingsforslag og bevaringsrutiner
- utføre selve behandlingen av maleriet.
Diskusjon om områder som skal undersøkes på "Pubertet" med håndholdt røntgenfluorescensinstrument. (Thermo Niton XL3t 900S GOLDD) Fra venstre til høyre: Mirjam Liu, (UiO), Biljana Topalova-Casadiego, Unn Plahter, (UiO), og Hartmut Kutzke (UiO).
Samarbeidspartnere
"Pubertet" undersøkes og dokumenteres:visuell observasjon kombineres med fototekniske analysemetoder. FotografJaroslav Hollan og Biljana-Topalova Casadiego under arbeidet.
- Fotoavdelingen i Oslo kommune, Kulturetaten
- Kjemikere ved Konserveringsseksjonen ved Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Kulturhistorisk museum
- Institutt for arkeologi, konservering og historie, Universitetet i Oslo. IAKH
- MOLAB (Eu-ARTECH – Access, Research and Technology for the conservation of the European
Cultural Heritage). Eu Artech
- Holger teknologi
Det kan i tillegg være aktuelt å samarbeide med malerikonservatorer som har spesialkompetanse på Munchs verk ved:
- Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Nasjonalmuseet
- Bergen kunstmuseum Bergen kunstmuseum
- Norsk institutt for kulturminneforskning Niku
Presseomtale
Aftenposten 21.3. 09
Aftenposten 26.5.09
Wired Magazine 17.8.09
|
