Kunstneren Edvard Munch

I kunsthistorisk sammenheng blir Munch gjerne klassifisert som symbolist og en tidlig representant for ekspresjonismen, som ble en sentral kunstretning i første delen av det 20. århundre. Allerede som helt ung kunstner på 1880-tallet skapte Munch rom for sine egne følelsesmessige erfaringer i kunsten. Slik representerte han et brudd med den da rådende naturalismens fokus på det objektive og observerbare. Han foregrep vendingen som skulle komme for fullt i kunsten utover på 1890-årene, mot det subjektive og psykologiske. Eksistensielle temaer som angst, død, kjærlighet, sjalusi og melankoli var sentrale.

Å uttrykke sterke, subjektive følelser krevde enn annen uttrykksform enn naturalistens. I sin søken etter å uttrykke "sjelens mest subtile syner" utviklet Munch etter hvert sitt karakteristiske formspråk. Munch blander indre og ytre virkelighet i store flater, avgrenset av klare konturer. Motivene abstraheres til symboler på ulike sinnsstemninger. Han etablerte etter hvert et sett av faste billedsymboler som han brukte for å representere ulike følelser og tilstander. Farger spiller også en tydelig symbolsk rolle i Munchs kunst.

Som kunstner var Munch usedvanlig produktiv. Han er best kjent for sine malerier, men benyttet seg av mange ulike teknikker. Blant annet var han nyskapende også som grafiker, og han eksperimenterte ivrig med nyere medier som fotografi og film (tekst (c) www.visitoslo.com).

Munch liv - tidslinje

  • 1863
    Født 12. Desember 1863 i Løten, Hedmark
  • 1864
    Familien flytter til Kristania(Oslo)
  • 1868
    Moren dør av tuberkulose.
  • 1877
    Munchs søster Sofie dør av tuberkulose, 15 år gammel.
  • 1880
    Avbryter ingeniørutdannelse og bestemmer seg for å bli maler.
  • 1881
    Elev ved Den Kongelige Tegneskole i Kristiania.
  • 1882
    Leier atelier ved Stortings plass. Får korrektur av maleren Christian Krohg.
  • 1884
    Kommer i kontakt med Hans Jæger og Kristianiabohemen.
  • 1885
    Stiller ut på verdensutstillingen i Antwerpen. Studieopphold i Paris.
  • 1886
    Deltar på Høstutstillingen med fire malerier, bla. Det syke barn, kalt Studie. Utløser en storm av protester.
  • 1889
    Første separatutstilling i Kristiania. Ferierer i Åsgårdstrand om sommeren. Mottar Statens stipendium. Til Paris i oktober hvor han begynner ved Léon Bonnats atelier. Faren dør.
  • 1890
    I Saint Cloud utenfor Paris. Sommeren i Åsgårdstrand og Kristiania. Mottar for andre gang Statens stipendium. Frankrike i november.
  • 1891
    Paris og Nice. Sommeren i Norge. Mottar Statens Stipendium for tredje gang. Reiser til Paris om høsten. Utfører skisser til Livsfrisemotiver.
  • 1892
    Maler Fortvilelse som han senere utvikler i motivet Skrik. Stiller ut på Verein Berliner Künstler. Utstillingen stenges i protest etter en uke.
  • 1893
    Berlin. Omgås August Strindberg, Holger Drachmann, Dagny Juel, Stanislaw Przybyszewski etc. Livsfrisen begynner å ta form. Maler den første versjonen av Skrik.
  • 1894
    De første raderinger og litografier blir trykt i Berlin.
  • 1895
    Berlin og Paris.
  • 1896
    Arbeider med illustrasjoner til Baudelaires Les Fleurs du Mal. Trykker fargelitografier og sine første tresnitt hos Clot i Paris.
  • 1898
    Paris og Berlin. Møter Tulla Larsen i Kristiania.
  • 1902
    Stiller ut Livsfrisen, 22 verk, på Berliner-secesjonen. Introduseres for Dr. Max Linde i Lübeck. Får en skuddskade i venstre hånd under en krangel med Tulla Larsen i Åsgårdstrand.
  • 1903
    Berlin, Paris og Lübeck. Blir medlem av Société des Artistes Indépendants.
  • 1905
    Suksessrik utstilling i Praha. Opphold på ulike kursteder pga. nerveproblemer og alkoholmisbruk.
  • 1906
    Introduseres ved hoffet i Weimar. Lager dekorasjonsutkast til Ibsens Gjengangere og Hedda Gabler til Max Reinhardts Kammerspiele im Deutschen Theater.
  • 1907
    Berlin. Utfører en frise til foyeren i Max Reinhardts teater. Sommer og høst i Warnemünde ved Østersjøen.
  • 1908
    Vinter i Berlin. Sommer i Warnemünde. Får et nervesammenbrudd i København og legger seg inn ved Dr. Jacobsons klinikk. Mottar Den Kongelige norske St. Olavs orden.
  • 1909
    Hjem til Norge i mai. Slår seg ned i Kragerø. Begynner på utkast til utsmykning av Universitetets Aula i Kristiania.
  • 1912
    Får en egen sal på Sonderbundutstillingen i Köln. Tildeles plass ved siden av Cézanne, Gauguin og Van Gogh.
  • 1914
    Berlin og Paris. Sommer i Kragerø, Hvitsten og på Jeløya. Universitetet aksepterer Munchs auladekorasjoner.
  • 1916
    Kjøper eiendommen Ekely i utkanten av Kristiania. Auladekorasjonene avdukes i september.
  • 1918-19
    Utgir skriftet Livsfrisen i forbindelse med utstilling hos Blomqvist i Kristiania. Blir smittet av spanskesyken.
  • 1922
    Maler dekorasjoner for arbeidernes spisesal i Freia Chokoladefabrikk i Kristiania.
  • 1928
    Arbeider med utkast til utsmykning av Oslo rådhus.
  • 1929
    Bygger nytt vinteratelier på Ekely.
  • 1930-31
    Angripes av øyensykdom
  • 1933
    Mottar Storkorset av St. Olavs orden.
  • 1944
    Dør rolig på Ekely 23. januar. Testamenterer alle sine etterlatte verk til Oslo kommune: ca 1100 malerier, ca 18 000 grafiske verk, ca 4500 akvareller og tegninger, seks skulpturer, 92 skissebøker og utallige brev og annen korrespondanse.
  • 1963
    Munch-museet åpnes.

Munch-museets bibliotek

Munch-museets biblioteket er et forskningsbibliotek som tilrettelegger og gjør samlingen, dokumentasjonen og akkumulert kunnskap om kunstneren tilgjengelig for intern og ekstern forskning. Bibliotekets samlinger består av:

  • Litteratur om Edvard Munch: bøker, avhandlinger, artikler og utstillingskataloger
  • Edvard Munchs egen boksamling
  • Litteratur om bildende kunst fra ca 1850 - 1950, ca. 23.000 bind
  • Avskrifter av Munchs brevsamling, dagbøker og notater
  • Avisutklipp som dekker Edvard Munchs levetid
  • En omfattende samling dokumentarfotografier: fra Munchs liv, portretter og utstillinger.

Søk i bibliotekets database her

 

Åpningstider:

  • 1. september - 31. mai: tirsdag til fredag 9.00 - 15.00. Stengt på mandager.
  • 1. juni - 31. august: 09.00 - 14.00 tirsdag til fredag. Stengt på mandager.

NB! Biblioteket er stengt hele juli.

 

For mer informasjon, kontakt lasse.jacobsen@munch.museum.no

Forskning

Munch-museets samling omfatter store deler av Edvard Munchs samlede produksjon: malerier, grafikk, tegninger og skissebøker, litterære notater og brev med mer, i tillegg til et spesialbibliotek med Munch-litteratur og et omfattende kilde- og dokumentasjonsmateriale. Museets egen forskning relateres til dette materialet, og en stor del knyttes opp til utstillingsvirksomhet og formidling i den forbindelse – særlig gjennom utstillingskataloger.

I 2012 inngikk Munch-museet en samarbeidsavtale med Nasjonalmuseet og Universitetet i Oslo om økt satsning på Munch-forskningen. Partene skal gjennomføre felles forskningsprosjekter på et høyt internasjonalt nivå. Planen er senere å etablere et eget senter for forskning på Edvard Munchs liv og billedkunst.

En viktig satsning fremover blir å utarbeide en omfattende oeuvrekatalog over Edvard Munchs tegninger. Nettarkivet eMunch.no vil fortsette publiseringen av Munchs tekster. Fase III av prosjektet vil inkludere all korrespondanse adressert til Edvard Munch.

For mer informasjon, kontakt lasse.jacobsen@munch.museum.no

Grafikeren

Edvard Munchs grafiske produksjon står i en særstilling både når det gjelder kvalitet og kvantitet. Den spenner over et tidsrom på 50 år (1894-1944), og omfatter i alt ca. 850 katalognummer fordelt på de tre tradisjonelle grafiske metoder radering, litografi, tresnitt, samt et hundretalls såkalte hektografier. Ved sin død testamenterte Munch alle sine etterlatte kunstverk til Oslo kommune, og i Munch-museet fins i dag foruten malerier og tegninger en samling på over 17.000 grafiske blad, utført av denne ene kunstneren. Dessuten fins det jo også et stort antall grafiske arbeider spredt i museer og private samlinger verden over.

Her kan du søke blant de aller fleste av Edvard Munchs grafiske verk.

 

Her kan du fordype deg ytterligere i kunstneren Edvard Munchs grafikk:

Maleren

Skrik er blitt stående som selve innbegrepet på Edvard Munch som kunstner. Maleriet som syder av bevegelse, synes malt med en eksplosiv kraft, og resultatet blir et genuint uttrykk for et opprørt sinn. Det er blitt stående som selve sinnbildet på det siviliserte menneskets eksistensielle angst. Med dette motivet sprenger Munch det sentralperspektiviske billedrommet på hvis scene malerkunsten hadde utspilt seg siden renessansen. Schopenhauer hevdet iPhilosophie der Kunst at grensen for et kunstverks uttrykkskraft gikk ved muligheten til å gjengi et skrik, 'das Geschrei', nettopp den tittel Munch skulle gi sitt motiv. Han synes nærmest å ha villet korrigere filosofens påstand, og har i sin løsning av problemet støttet seg til moderne teorier i tiden om synestesi, hvordan lys- og fargeimpulser kan gi lydfornemmelser og vice versa. En gouache i Munch-museet, datert 1892, viser Munchs eksperimentering med å finne frem til den endelige billedformen. 

 

Her kan du fordype deg ytterligere i Edvard Munchs malerier:

Munchs tekster

I tillegg til en av verdens største kunstssamlinger, etterlot Edvard Munch seg også et enormt tekstmateriale. Omfanget av materialet beregnes til ca. 13.000 sider tekst og består av alt fra litterære dagbøker, brev og brevutkast til utstillingslister, handlelister og notater. 

Dette er gjort tilgjengelig på et eget nettsted, www.emunch.no,
som er bygget opp som et søkbart digitalt arkiv.

I tillegg til å være et oppslagsverk over Munchs skriftlige arbeider, inneholder www.emunch.no også en mengde ressurser, filmer, oppgaver og annet for barn og unge, studenter og andre som ønsker å fordype seg i Edvard Munch. 

For mer informasjon om Edvard Munchs tekster kan du også kontakte hilde.boe@munch.museum.no

Låne et Munch-verk?

Munch-museet har en utstrakt utlånsvirksomhet. Munch-museets utlånsprogram vil bidra
til å øke publikums kunnskap, forståelse og interesse for kunst.

Ved utlån av kunstverk, ønsker Munch-museet å øke allmennhetens kunnskap om samlingene, nå nye målgrupper, bidra til utstillingsprosjekter og ulike programmer i Norge og internasjonalt. Museet ønsker videre også å oppfordre til samarbeid og utveksling mellom museer og utstillingssteder.

Alle utlån administreres sentralt ved Munch-museet, inkludert utlån av verk fra Stenersenmuseets samlinger. Utlånsforespørsler vurderes av museets utlånskomité og beslutningene foretas ut fra en samlet vurdering.


Søknad
Forespørsler om utlån skal gjøres skriftlig via post og adresseres til museets direktør. Forespørselen sendes senest 12 måneder før utstillingsåpning. For mer omfattende utlån er søknadsfristen minimum 24 måneder før utstillingsåpning. Hvis utstillingen skal vises flere steder, må det fremgå av forespørselen.

For å muliggjøre saksbehandlingen skal forespørselen inneholde følgende dokumenter:

  • Grunnlag for søknaden
  • Utstillingsperiode og -tittel 
  • Beskrivelse av utstillingskonseptet
  • Liste over verk som ønskes lånt (kunstner, tittel, teknikk, mål, inventar- eller Woll-nummer)


Fasilitetsrapport
Munch-museet krever at alle låntakere fyller ut en standard klima- og sikkerhetsrapport (fasilitetsrapport) og legger den ved søknaden. Videre kreves en utskrift som dokumenterer de klimatiske forholdene i utstillingsarealene over en tremåneders periode. Dersom det er søkt om lån til en utstilling på flere utstillingssteder, må fasilitetsrapporter sendes fra alle utstillingsstedene. Det er et krav at låntakere bruker en profesjonell stab som er trent i å håndtere kunstverk.

Dersom utstillingssteder ikke har egen fasilitetsrapport, kan skjema til utfylling lastes ned her.


Kostnader
Låntaker vil bli belastet med et lånegebyr. I tillegg er lånetaker ansvarlig for alle kostnader i forbindelse med lånet, som for eksempel forsikring, innramming, glassing, leie av transportkasser, pakking og transport av kunstverk og utgifter til Munch-museets kurér og sikkerhetsinspeksjon.

Alt nødvendig konserveringsarbeid, innramming, og montering vil bli fakturert. Estimerte utgifter relatert til forberedelse av utlånet vil bli gitt etter behandlingen av låneforespørselen, og låntaker må bekrefte at de aksepterer betalingsforpliktelsen før forberedelsene kan påbegynnes. Dersom et lån blir kansellert etter at avtale er inngått vil kostnader normalt påløpe.

 

Se også: 

 

For ytterligere informasjon, kontakt info.munch@munch.museum.no.

 


Preform Administrasjon